Sølibat kan være både valgfritt og ufrivillig. I dag blir ordet sølibat forbundet med å ikke ha sex/avstå fra seksuelle handlinger, men ordets opprinnelige betydning er å være ugift, eller en som bor alene. Men la oss snakke om seksuelt sølibat i denne omgang.

Frivillig sølibat

Noen velger å være i sølibat. Det kan komme av at man er aseksuell, det kan være religiøse eller kulturelle årsaker, hjertesorg eller andre ting. Mange velger f.eks. å være i sølibat fordi de ønsker å avstå fra seksuell aktivitet før ekteskapet. I Norge i dag er dog dette ikke den vanligste årsaken. Som regel er det aseksualitet eller religiøse årsaker. «Men hvorfor velger noen dette? Sex er jo så digg!!» Som sagt er grunnene svært personlige, og derfor skal jeg heller ikke gå for mye inn i det. Det er et svært følsomt tema for mange, og det er heller ikke så lett å forstå for de som ikke velger det selv. Vi er alle forskjellige, og det må vi respektere. De som lever i frivillig sølibat har svært sjeldent behov for å finne en løsning, da det ikke er noe å løse. Så lenge man har det bra med seg selv, er det flott!

Ufrivillig sølibat

Denne er vanskeligere å svare på. Hvorfor havner noen i ufrivillig sølibat? Som regel er dette personer som bor på små og avsidesliggende steder, der det kan være vanskelig å møte noen man liker nok til å ha sex med. I Norge er det nok av sånne små steder, og ensomhet er for mange et problem. De fleste har jo familie og venner, men å finne en partner er ikke alltid det letteste. Også i storbyer kan det være vanskelig. Noen sliter med diagnoser som bipolaritet, sosial angst, seksuell angst, traumer eller andre ting som gjør at det å møte noen eller å ha sex med noen kan være svært vanskelig. Mange av disse går inn i en håpløshet som er vanskelig å komme ut av. Noen har vanskelige brudd bak seg og hjertesorg, som gjør det vanskelig å åpne opp for noen igjen i frykt for å bli såret. At sølibatet er ufrivillig, er når man ønsker en partner men ikke ser en mulighet for dette.

Ufrivillig sølibat kan også være om man har en partner som ikke ønsker sex, og som heller ikke ønsker å åpne opp forholdet. Da kan man føle seg låst i en sexløs tilværelse, som for mange er svært smertefull og frustrerende. En slik type situasjon kan til slutt føre til utroskap i ren frustrasjon. Om dette gjelder dere, anbefaler jeg en tur til meg i parterapi. Om en av partene ikke ønsker sex, må man heller finne ut av grunnen enn å finne en annen, om man ønsker å fortsette sammen.

Mine råd

Mitt råd her er å identifisere hovedproblemet. Hva er det som må løses? Hva hindrer deg i å finne en partner/ha sex? Særlig om du bor på et lite sted kan dette være vanskelig. Har man barn i nærheten er det ikke bare å flytte, så mange føler seg «stuck» der de er, uten mulighet til å finne noen. Det viktigste jeg kan gi råd om her, er å jobbe med deg selv. Bli glad i deg selv! Dette gjelder uansett hvor du bor og hvem du er som person. Før du blir glad i seg selv, kan du heller ikke bli oppriktig glad i andre. Du vil alltid frykte at feilene du føler for deg selv skal bli «oppdaget» av den andre, og føre til at den andre ikke liker deg lenger. Du vil hele tiden mistro at en annen kan like deg for DEG om du ikke liker deg selv. Så jobb med deg selv, din lyst og din seksualitet i samtaleterapi, og finn en vei ut av mørket. Når du ser lyset rundt deg, vil det også bli lettere å oppdage en potensiell partner.

Hovedpoenget her er at du kan kun jobbe med deg selv. Du kan ikke svinge en tryllestav å få den ideelle partneren på døren, men du kan skape et lys i deg som også andre legger merke til. Og når du føler at du er god nok i egne øyne, vil du også kunne med hele deg finne en partner som kan utfylle siste rest. Du skal ikke finne en bedre halvdel, du skal finne en komplimenterende partner.

Har du spørsmål eller ønsker timebestilling? Send mail til info@tonehaldorsen.com