Aksept er et merkverdig ord. For hva betyr det egentlig? Å akseptere noe er å godta, anerkjenne eller godkjenne noe. Å akseptere noe er altså å slå seg til ro med noe. Positiv psykologi lærer oss aksept, og at vi kan forandre en hver situasjon til noe positivt. Men å være positiv, eller å se det positive i enhver situasjon, kan være svært vanskelig når man føler ting jobber i mot deg. Så er aksept alltid å snu noe negativt til noe positivt? Eller er aksept å gå inn i en tilstand der man godtar at man ikke kan gjøre noe med situasjonen? Hva om man ikke greier noen av delene på enkelte ting?

I disse dager sliter jeg med aksept. Jeg sliter med å akseptere kroppens reaksjoner på stress. For stress har jeg nok av. Jeg har levd under et enormt press de siste 6 månedene, og det reagerer kroppen på. En av de mest plagsomme tingene er forsinket menstruasjon. Jeg har frem til 2016 alltid vært uregelmessig pga endometriosen, men da jeg prøvde å bli gravid med min yngste datter reagerte kroppen med å bli pålitelig som en klokke. Eggløsning og mens kom på samme tid hver måned. Sånn holdt det seg frem til høsten 2019. Da startet en periode med mer stress, press og forandringer enn jeg noen gang hadde sett for meg at jeg skulle igjennom på én gang, og kroppen reagerer deretter. Mensen startet med å bli én dag forsinket, så to dager neste syklus. Så tre dager forsinket syklusen etter der igjen. Dette stresset fortsetter en stund fremover, selv om det roer seg litt etter påske. Men det hjelper meg jo ikke nå! Men hva er egentlig problemet med noen dager forsinket mens, tenker du sikkert. Det skal jeg fortelle.

Denne helgen har jeg min muntlige eksamen i sexologi. Består jeg denne, er jeg sertifisert sexolog. Består jeg ikke, må jeg vente ett år med å ta eksamen på nytt. På en god dag er ikke dette noe problem. Jeg har stor tro på mine kunnskaper, og jeg er trygg på meg selv som terapeut. Men det er fortsatt en eksamen. Nervene mine tåler eksamener og store prøver svært dårlig. Jeg kan ikke forklare hvorfor, jeg har bare alltid vært sånn. Selv om jeg kjenner til teknikker for å roe meg, er det stress. Og jeg skulle vært ferdig med mensen nå på torsdag, om to dager. Og den har enda ikke kommet. Og jeg har endometriose. Som betyr at jeg går og venter på smerter som kan komme når som helst, og de er like ille som rier under en fødsel. Og de varer i 2-3 dager. I tillegg er blødningene enorme, så jeg kan ikke bevege meg langt unna et toalett. Menskoppen gir meg litt mer tid enn tamponger og bind, men maks 1 time før den renner over. Selv med bind i tillegg er det risiko for å blø igjennom. I Danmark er det også lange avstander og mye gåing. Både på flyplassen og i selve byen for å komme meg både til skole og leilighet. Og du må GJERNE prøve å gå en tur med rier og sterke blødninger, men de som prøver gir opp rimelig fort. Pga smerter og blødninger må jeg ta sterke smertestillende med kodein, i tillegg til bloddempende tabletter. Begge disse gjør meg svært kvalm, og svært trett. Så en eksamen er ikke akkurat det man er best i stand til.

La oss bare si at jeg har kommet til det tidspunktet i uken der jeg er veldig stresset. For det er små tegn til at mensen kommer i dag (tirsdag), men ikke store nok til at jeg har tro på at det kan skje. Så nå har vi kommet dit at uansett når den kommer, kommer den på verdens verste tidspunkt. Enten kommer den i morgen, en dag som er fullpakket med tur til fastlegen, tur til sykehuset for utredning og to klientavtaler. I tillegg til at jeg må pakke og forberede til reisen på torsdag. Eller så kommer den torsdag, så jeg må ta fly, gå masse i København, og komme meg til leiligheten jeg skal bo i med sterke smerter og store blødninger. Dette kan også bli tilfellet selv om mensen kommer i morgen. Og kommer den på torsdag, så vil skoledagen på fredag bli et helvete. I aller verste fall kan den komme fredag, og da vil eksamen på lørdag bli et mareritt, og da skal det godt gjøres å gjennomføre den. For hvordan i all verden skal jeg kunne sitte med rier, kvalme og sløvhet og konsentrere meg om å komme meg igjennom eksamenkonsultasjonen? Å få med alt sensorene ser etter? Og i tillegg går jeg jo glipp av det sosiale når jeg er så dårlig. Det er trist at jeg skal være så redusert siste gang jeg og mine medelever er samlet sammen på denne måten. Selv om jeg ser dem igjen, er det jo en eksamensfeiring. En avslutning av reisen vi har hatt sammen.

Så jeg greier ikke akseptere kroppen min denne uken. Eller sykdommen min. Jeg greier ikke finne roen og konsentrasjonen jeg trenger og burde ha før en så viktig eksamen. Og hvorfor skriver jeg et så personlig innlegg her, og ikke bare klager til familie og venner? (Det gjør jeg også, tro meg…) Jeg gjør det for å vise hvor mye vi med denne sykdommen faktisk blir hemmet av dette. Det er med god grunn jeg har landet på avgjørelsen om å fjerne livmoren. For oss med endometriose er ikke mensen bare mensen. Det er noe vi gruer oss til lang tid i forveien, og vi legger planer opp mot mensen så vi skal kunne være sengeliggende. Jeg hadde f.eks. både søndag, mandag og i dag som rolige dager med få avtaler fordi mensen skulle komme på søndag. Jeg satte kun opp avtaler jeg visste jeg kunne greie. Når stress eller andre ting gjør at mensen ikke kommer når den skal, kan det få store konsekvenser. Som denne uken, når den skulle kommet søndag, men venter så lenge at den ødelegger eksamenshelgen i Danmark.

Mars er fokusmåneden for endometriose, noe som er superviktig! Man kan kanskje fnyse av det, men jeg lover dere, for mange av oss er denne sykdommen et helvete.

Og den rammer på mange områder. Skole, arbeid, kjærlighetsforhold, sexlivet, foreldrelivet, sosiallivet, psykisk og fysisk helse… Alt dette blir rammet når man har endometriose. For min del er det grusomt å gå å vente på noe som kan komme når som helst, og som nok en gang treffer på et tidspunkt som er helt forferdelig fordi mensen er noen dager forsinket. Man kan si «finn det positive» på ganske mye, men det er ekstremt vanskelig noen ganger! Kvinner som må slutte i jobbene sine pga manglende forståelse for månedlig fravær, fastleger og andre i helsevesenet som snur ryggen til og ikke vil hjelpe. «Det er jo bare mensen». Mødre som sliter med å greie å være mamma flere dager i måneden. Operasjoner som må til for å holde ting i sjakk. Migrene som en følge av endometriosen. Trøtthet. Jeg kan nevne i fleng.

Lider du av endometriose? Mistenker du at du har det? Er du pårørende til noen som lider av det? Les mer på sidene til Endometrioseforeningen!

Du kan også se denne filmen for å få en bedre forståelse om hva endometriose og adenomyose er.

https://www.youtube.com/watch?v=TS3BNPy-TmY#action=share