Fra tidenes morgen har vi kvinner blitt sett på som det svakeste kjønn. Vi kvinner fnyser selvfølgelig av dette. Vi er bygget for svangerskap og fødsel, vi blør en uke i strekk (gjerne med sterke smerter) hver måned uten å dø, vi fungerer godt i hverdagen selv om vi blir forkjølet, vi barberer oss mange flere steder enn mannen (i verste fall voksing eller laser), og vi er i de fleste tilfeller den som har kontroll på familielivet. Hva er det egentlig som gjør mannen til det sterke kjønn?
Betty White sa en gang: A friend said to me, “Hey you need to grow a pair. Grow a pair, Bro.” It’s when someone calls you weak, but they associate it with a lack of testicles. Which is weird, because testicles are the most sensitive things in the world. If you suddenly just grew a pair, you’d be a lot more vulnerable. If you want to be tough, you should lose a pair. If you want to be real tough, you should grow a vagina. Those things can take a pounding.
Altså, for en flott dame! Hun har jo helt rett. Og det er jo akkurat her vi kommer inn på selve temaet jeg vil skrive om i dag. Kvinnens vakre underliv. Denne flotte, deilige, sårbare, sterke, plagsomme greia vi har mellom beina, og som både kan være til nytelse og besvær. Det er veldig mange temaer vi kan skrive om vår fine blomst, men vi skal holde oss til skamleppene i dag. Unnskyld, sa jeg skamleppene? Ja det gjorde jeg. For kronbladene som omkranser og passer på vaginaen vår har fått navnet skamlepper. Tenk litt på det. På ordet SKAMlepper. Hvem fant opp dette? Garantert en mann. Men hva i alle dager er så skamfullt med våre rosa fine kjønnslepper?
Det er gjerne de indre kjønnsleppene som blir kalt skamlepper. De ytre tenker man kanskje ikke så mye på som kjønnslepper, men det kan vi jo ta en annen dag. Jeg skal heller ikke lære bort så mye om våre kjønnslepper i dag. Men jeg vil vi skal reflektere over hvorfor noe på kvinnekroppen i det hele tatt har fått et navn bygget på skam. For det er ikke noe skammelig med kjønnsleppene våre. Det har for eksempel aldri hett skamforhud hos menn. Eller skampenis. Ingenting på mannskroppen har eller hat hatt hatt navnet SKAM i seg. Hvorfor skal det være sånn at vi kvinner skal ha noe å skamme oss for? Skamlepper skulle man også tro hørte fortiden til. Fra den tiden livmoren het hystera, hentet fra det greske språket. ((Det er ikke helt tilfeldig at det å fjerne livmoren heter hysterektomi selv i dag. Og der kommer det igjen, noe på kvinnekroppen som er ladet med så mye negativitet. Der våre barn skal vokse og gro før de fødes, forbindes med hysteri. Makan!) Men ordet skamlepper lever i språket vårt som aldri før. Skal kvinner alltid forbindes med skam?
Vi må ha en endring! Livmor har heldigvis fått legge navnet «hystera» på hylla i de fleste tilfeller, og heller fått det flotte og mer passende navnet «livmor». Så da er det på tide at vi alle slutter å kalle kjønnslepper for skamlepper en gang for alle. Det skal ikke være godkjent å kalle noe på kvinnekroppen, eller på noens kropp, ord som er forbundet med skam. Kroppen er flott, og det skal navnene på de ulike delene også være. Så bort med et umoderne navn som skamlepper. Kjønnslepper FTW! 🙂
Legg igjen en kommentar