8. mars! Kvinnedagen har nok en gang banket på vår dør. Jeg ville gjerne gå i tog i dag, men sånn ble det ikke. Ironisk nok startet jeg kvinnedagen med så kraftige menssmerter at de minner litt for mye om fødselen til lillemor. Så her har det gått i kraftige smertestillende, stønning, klaging og litt mannesinne mot mannen som klokelig holdt seg mest mulig unna meg i dag. For litt mannesinne på kvinnedagen må til. Ikke fordi jeg hater menn, men fordi jeg er sint på situasjonen vi kvinner har vært i i alle år. Jeg feiret kvinnedagen på sofaen i et smertemareritt, mens jeg så «Dei modigaste kvinnene» på NRK-TV.

Dette er en miniserie om de britiske suffragettene, og om man liker menn eller ikke, når man ser hva kvinnekampen har kostet så mange, da blir man litt sint. Jeg blir i alle fall lei meg på oss kvinners vegne når jeg ser og hører om hva kvinnene måtte gå igjennom for noe så «bagatellmessig» som stemmerett. For hvorfor skulle det gå 10 (!!!) år med kamp, terror, vold, misbruk, tortur og ødeleggelser før vi kvinner fikk noe så enkelt som stemmerett? Det er jo fullstendig galskap! Og om man tenker at dette var jo lenge siden, så er det jo egentlig ikke det. Og kampen er ikke slutt. Om vi kun fokuserer på Norge så er det mye som gjenstår. Om man ser på verden generelt, er det skremmende mye som må rettes opp i.

Jeg har aldri sett på meg selv som feminist, og jeg mener at likeverd i samfunnet er noe som burde vært helt fra start. Likeverd er SÅ viktig, og jeg gremmes over at vi kvinner kommer til kort som «det svakeste kjønn» selv i 2019. For er det noen som er sterke så er det kvinner! Vi har overlevd flere århundrer med undertrykkelse, og vi har overlevd alt mennene har påført oss. Så når jeg ser suffragettenes kamp om stemmerett, da blir jeg litt feminist. Da kjenner jeg på min rolle som kvinne og mor. Særlig når jeg nå ligger å skriker av smerte. Det er fortsatt menn som sitter og tar avgjørelser på kvinners vegne. Abortkampen er viktigere enn noen sinne. #Metoo må fortsatt opp og frem, og ikke være en dalende trend. Kvinner må fortsette å kjempe for å overvinne mennenes makt. Vi må ta det vi har krav på, og vi må kjempe for vår kropp, vår arbeidsrett, vårt familieliv, vårt singelliv og for at likeverd skal skinne sterkt i samfunnet.

Det høres kanskje ut som jeg hater menn i dette innlegget, men jeg gjør ikke det. Menn har mange gode kvaliteter. Jeg skjønner bare ikke hvorfor menn skal ha så mye makt i samfunnet. Jeg skjønner ikke hvorfor kvinnene som HAR makt ikke styrer til det bedre for kvinner. Jeg forstår ikke hvorfor kvinner skal bli sett ned på, rakket ned på, oversett eller overhørt den dag i dag. Vi må huske hva kvinner har gått gjennom for de rettighetene vi har i dag, og vi må kjempe for at våre døtre, barnebarn og oldebarn får de rettighetene vi mangler i dag, og om er i ferd med å bli tatt fra oss.

Så kvinner; kjemp for det som er verdt å kjempe for! Ikke gi opp selv om ting kan se håpløst ut. Fortsett å være det sterkeste kjønn, og stå på krava!

Gratulerer så mye med kvinnedagen, alle verdens kvinner. Vi fortjener vår egen dag! <3

/Stay strong and carry on <3